X

 

Når CO2 en dag skal injiseres og lagres under havbunnen i stor skala, er det viktig å kunne spore eventuelle lekkasjer.

 

Truls Johannessen er gruppeleder i forskningssenteret SUCCESS og forsker på hvordan lekkasjer av CO2 fra et reservoar kan påvises og hva konsekvensene kan bli for havets vannkjemi, flora og fauna. Truls Johannessen (GFI/UiB) i FME SUCCESS arbeidsgruppen for den marinekomponenten. (Foto: Ronny Setså)

 - Formålet med forskningen vår er å kunne spore så små lekkasjer som mulig, og så tidlig som mulig, forklarer Johannessen, som leder den såkalte marinkomponent-arbeidspakken også kalt miljøpakken

 

Derfor er forskerne for tiden interessert i å studere analogier - områder som har naturlige lekkasjer av klimagassen. Ett av disse stedene er havbunnen utenfor den vulkanske øya Panarea i Sør-Italia.

 

 

 NATURLIG LEKKASJE: Opp fra havbunnen utenfor den italienske øya Panarea lekker det vulkanske gasser, som i hovedsak består av CO2 (Photo:Giorgio Caramanna)

NATURLIG LEKKASJE: Opp fra havbunnen utenfor den italienske øya Panarea lekker det vulkanske gasser, som i hovedsak består av CO2 (Foto: Giorgio Caramanna).

 

- Panareas havbunn har en kontinuerlig oppstrømning av vulkanske gasser som primært består av karbondioksid. I de grunneste områdene stiger gassen helt til havoverflaten, mens der det er dypere, absorberes den i vannet, forteller Johannessen.

Panarea studeres av EU-prosjektet ECO2, som er én av SUCCESS’ samarbeidspartnere. Innenfor et lite område kan forskerne se på effekten av CO2-lekkasjer på vannkjemien og det lokale plante- og dyrelivet. Mengden av CO2 i vannet kan korreleres med de ulike artene som lever i vannet.

 Les mer i Geoforskning.no

 

CO2 Storage news


Calendar/ Upcoming Events