X

 

Geomekaniske undersøkelser for Svalbard CO2 testdeponi

 

På Svalbard utenfor Longyearbyen testes og vurderes oppsprukkne sandsteiner som mulig testdeponi for CO2.  Over reservoaret er det nær 700 m med skifer og sandstein og disse er ment å virke som en tett barriære over CO2 reservoaret under injeksjon og lagring.  En mulig risiko for CO2 lekasje er at skiferen sprekker opp når trykket øker i reservoaret og at C02 dermed kan unnslippe til overflaten. Agardhfjellet formasjonen er en av de viktigste forseglende enhetene over det planlagte CO2 gassdeponiet. Agardhfjellet formasjonen er ekvivalent med Fuglen og Hekkingen formasjon og er en organisk rik skifer som andre steder i Barentshavet fungerer som både kildebergart og forseglingsbergart for olje og gass reservoarer. Denne skiferen som nå ligger noen hundre meter under overflaten på det planlagte injeksjons stedet har i tidligere geologisk historie vært begravet til 3-4 km dyp og senere blitt hevet opp til dagens nivå. Dette påvirker egenskapene til skiferen som er blitt veldig sterk og stiv i forhold til dagens grunne dyp. 

For å si noe om hvor mye denne skiferen kan tåle av trykk fra gassreservoaret under må en kjenne til de geomekaniske egenskapene til skiferen og spenningene i grunnen. Styrke og stivhet er kartlagt fra geomekniske forsøk på kjernemateriale fra brønn DH-4 i NGI sitt laboratorium. Sammenhengen mellom styrke og stivhet, mineralogisk sammensetning og seismisk hastigheter kartlegges. Videre er styrke og stivhet fra laboratorieforsøk knyttet sammen med geofysiske logger fra brønnene for å lage kontinuerlige profiler av de geomekaniske egenskapene i skiferen.  Informasjon om spenninger i grunnen kan vi få fra vekten av fjellet over reservoaret, fra injeksjonstester i brønnene, spesielle laboratorieforsøk og målinger fra gruveindustrien.  Sammen med annen geologisk informasjon som utbredelse og geometri av skiferlagene og eksisterende sprekksystemer vil geomekaniske data gi grunnlag for en mer detaljert geomekanisk analyse for vurdering av fare for gasslekasje til overflaten.

Figur: Testing av tensil styrke i NGI laboratoriet (venstre), foreløpig styrkeprofil basert på laboratorie data og loggedata (midten) og prinsipp for åpning av sprekker (høyre).

 

CO2 Storage news


Calendar/ Upcoming Events